Kvikkleire

Kvikkleire dannes i områder med marin leire. Det er leire som opprinnelig ble avsatt i saltvann og som på grunn av landhevning etter istiden nå finnes nær eller over havnivå. Grunnvannsgjennomstrømning har gradvis vasket ut de elektrisk ladde partiklene (saltinnholdet) fra porevannet i sedimentet. Disse partiklene stabiliserer den løse kornstrukturen og fungerer som bindemiddel i leiren.

Store deler av Norges hus, bygg og veier står helt eller delvis på leirgrunn. Med tiden vil nedbør vaske ut saltinnholdet i leirpartiklene, og faren for kvikkleireskred oppstår.

Et svært viktig moment er tid. Nedbørsvann vasker gradvis ut saltinnholdet, og leiren settes i bevegelse. Kvikkleire må stabiliseres før det uunngåelige oppstår.

Faren oppstår når et område med kvikkleire påvirkes av nedbørsvann, erosjon fra elver og/eller menneskelig aktivitet. Hvis saltinnholdet i leirpartiklene vaskes ut, kollapser strukturen. Store mengder vann over lang tid øker poretrykket i kvikkleira, slik at leirmineralene «presses fra hverandre» og mister styrke.

Når leirpartiklene kollapser, blir leiren flytende, og et skred oppstår. Kvikkleiren vil kollapse med tiden hvis den ikke stabiliseres, fordi nedbørsvann etter hvert skyller ut saltinnholdet. Dette er et viktig moment som mange «eksperter» ikke tar høyde for.

Menneskelig påvirkning spiller også en stor rolle. Utbygging av eiendom og infrastruktur, graving og deponering kan påvirke grunnen mye. Hvis belastningen er større enn bæreevnen til leiren, kollapser partiklene og kan utløse et skred.

Den eneste måten å unngå kvikkleireskred på er stabilisering: grundig kartlegging og stabilisering av kvikkleiren.

I løpet av de siste 20 årene har vi sett en stor økning i ekstremvær over hele verden, og lite tyder på at det vil avta med det første. En stor utfordring for Norge er hvordan ekstremværet påvirker de enorme leirmassene som hundretusenvis av nordmenn bor på.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum viser hvilken effekt menneskelig påvirkning og ekstrem nedbør kan ha på kvikkleire. Området hadde allerede i år 2000 svært dårlig stabilitet, 20 år før skredet gikk. Erosjon i Tistilbekken hadde gradvis redusert stabiliteten, og store nedbørsmengder kombinert med mildt vær høsten 2020 fikk begeret til å renne over.

Med økende havtemperatur og utslipp av klimagasser er det lite som tyder på at ekstremværet vil avta. Ifølge FNs klimapanel har ekstremnedbør blitt kraftigere og kommet med kortere mellomrom siden 1950-tallet i de fleste deler av verden. Med ytterligere global oppvarming er det svært sannsynlig at slike episoder vil skje oftere og bli mer intense.

Hvordan ekstremværet påvirker norske grunnforhold, krever preventiv handling. Hvor mange skred skal vi tillate før vi tar tak i problemet?