Kvikkleire

Kvikkleire dannes i områder med marin leire. Det vil si leire som opprinnelig er avsatt i saltvann og på grunn av landhevning etter istiden nå finnes nær eller over havnivå. Grunnvannsgjennomstrømning har gradvis vasket ut de elektrisk ladede partikler (saltinnholdet) fra sedimentets porevann. Disse partiklene er med å stabilisere den løse kornstrukturen, og fungerer som bindemiddelet til leiren.  

​

Store deler av Norges hus, bygg og veier står helt eller delvis på leirgrunn. Med tiden vil nedbør vaske ut saltinnholdet i leirpartiklene, og faren for kvikkleireskred oppstår. 

​

Et svært viktig moment å adressere med kvikkleire er tid. Med tiden vil saltinnholdet vaskes ut fra nedbørsvann og leiren vil settes i bevegelse. Kvikkleire må stabiliseres før det uunngåelige oppstår.

Faren oppstår når et område med forekomster av kvikkleire blir påvirket av nedbørsvann, erosjon fra elver og/eller menneskelig påvirkning. Hvis saltinnholdet i leirpartiklene vaskes ut, vil strukturen i leirpartiklene kollapse. Tilførsel av store mengder vann over lang tid øker poretrykket i kvikkleira, det vil si at leirmineralene «presses fra hverandre» og mister sin styrke.

​

Når leirpartiklene kollapser blir leiren flytende, og et skred oppstår. Et viktig moment som mange "eksperter" feiler å adressere er at kvikkleiren kommer til å kollapse med tiden hvis den ikke stabiliseres. Nedbørsvann vil etterhvert skylle ut saltinnholdet og sørge for en kollaps i partikkelstrukturen. 

​

Menneskelig påvirkning er et viktig moment her. Utbygging av eiendom, infrastruktur, graving og deponering kan ha stor påvirkning på grunnen. Hvis belastningen er større enn bæreevnen til leiren vil partiklene kollapse og utløse et skred. 

​

Den eneste måten man unngår at et kvikkleireskred oppstår er gjennom stabilisering. Grundig kartlegging og stabilisering av kvikkleiren.

​

​

​

​

I løpet av de siste 20 årene har vi sett en stor økning i ekstremvær verden over, og lite tyder på at dette vil avta med det første. En stor utfordring for Norge er hvordan dette ekstremværet vil påvirke de enorme leirmassene som hundretusenvis av nordmenn bor på. 

​

Kvikkleireskredet i Gjerdrum er et eksempel på effekten både menneskelig påvirkning og ekstreme nedbørsmengder kan ha på kvikkleire. Området i Gjerdrum hadde allerede i år 2000 svært dårlig stabilitet, 20 år før skredet gikk. Erosjon i Tistilbekken hadde gradvis redusert stabiliteten i området, og store nedbørsmengder kombinert med mildt vær høsten 2020 fikk begeret til å renne over. Se illustrasjon på til venstre. (Utklipp fra Gjerdrum-rapport)

​

Med økende havtemperatur og utslipp av klimagasser er det lite som tyder på at ekstremværet vil avta i årene som kommer. Ifølge FNs klimapanel har ekstremnedbør blitt kraftigere og med kortere mellomrom siden 1950-tallet i de fleste deler av verden. Med ytterligere global oppvarming er det svært sannsynlig at disse episodene vil skje enda oftere, og bli enda mer intense.

​

Hvordan ekstremværet påvirker norske grunnforhold er et spørsmål som krever preventiv handling. Hvor mange skred skal vi tillate før vi tar tak i problemet?